Og “hele” verden ser det…
Jeg hadde fem fantastiske dager i London!
Og har fortsatt ikke landet helt etter alle opplevelsene, men det var en fin erfaring å reise alene. Jeg har lært mye nytt om meg selv og om verden rundt meg.
Faktisk har det vært ganske så morsomt å se hvordan folk har reagert etter at jeg har nevnt at jeg reiste alene. Alene i mitt eget lille selskap.
Å være trygg i sitt eget selskap
Hvorfor skal det være så spesielt? For ikke å snakke om det å spise på restaurant alene. Når jeg først var i London ville jeg ikke gå glipp av muligheten til å spise bra mat!
Før jeg dro, så var jeg faktisk litt nervøs for det å spise (alene). Av en eller annen grunn, så har man fått for seg den tanken at man skal minst være to når man spiser ute på en restaurant.
Spesielt på en finere restaurant. Hvem har “bestemt” det?
Jeg er glad at matnerden i meg tok over
Slik at jeg fikk gleden av å spise wild-truffle Risotto på Jamie Oliver sin italienske restaurant. Eller det at jeg fikk prøvd sushi, kamskjell og lam på Gordon Ramsay Maze.
For ikke å snakke om det øyeblikket da restaurant manageren på Gordon Ramsay Maze kommer frem til bordet mitt (mens jeg venter på dessert):
“Would you like to see the kitchen?”
Tror jeg mumlet tre/fire ganger “Are you kidding?” – før jeg kom meg på beina, ble med inn på kjøkkenet og fikk se de ulike stasjonene, samt høre om hvordan de jobber der.
Jeg ble også spurt om hva jeg syntes om servicen – og helt ærlig (så føltes det ut som samtlige som jobbet der ga meg all sin oppmerksomhet)! Som forsåvidt er skrekkelig hyggelig, men det er jo andre gjester der.
Men så fikk jeg høre “Det er lettere å føre en samtale og yte god service til noen man får full oppmerksomhet fra, enn å skulle bryte inn i en samtale mellom to stykker”.
Så for lille meg, var dette den aller beste opplevelsen!
Stikkord: dessert, gordon ramsay, jamie oliver, kamskjell, lam, mat, maze, restaurant, risotto, selskap, sushi
