Whats cooking..?

Good looking

Etter å ha vært med på to flotte kokkekurs i Notting Hill, London, så håper jeg å ha noen lure «tricks up my sleeve».

Favoritten var nok sticky smoked chipotle chicken (i midten)!

2014-07-19 16.47.11

2014-07-19 16.57.31

De håndpressede maistortillaene fikk flott følge av Camden hells lager, chunky salsa og guacemole! Yummy.

2014-07-19 20.26.12

2014-07-19 21.46.17

Fra det meksikanske kjøkken, så avsluttet jeg lørdagskvelden med å lære mer om det vietnamesiske. Fikk lage beef pho, summer rolls og pork balls. Amazing.

Frk foodie er strålende fornøyd etter seks timer på kjøkkenet.

Countdown: vacation

Oj, som jeg lengter etter ferie!

Så fint at den derfor står å banker (hardt) på døren min. I morgen (alt for tidlig) flyr jeg over til London, før jeg tar toget videre til Cardiff. Her blir jeg i tre flotte dager i forbindelse med bryllup. Skål!

Etter at bruden og brudgommen har sagt ja, og vi har danset inn i de sene nattetimer, så venter returen til London igjen. Her blir jeg i to flotte dager. Og London har med sin sjarm latt meg få oppleve morsomme ting før. Mon tro hva som venter nå?

Street food

Selvfølgelig skal da lille Monica på kokkekurs. Ikke bare ett, men to faktisk. Og to forskjellige kjøkken. Hurra!

Jeg skal tilbringe dagen i Notting Hill på Recipease Jamie Oliver, for å lære mer om mexican og vietnamese street food. Gleder meg maks allerede til å lage tortillas, chunky salsa, smashed guacamole til summer rolls og mye mer.

Og forhåpentligvis få med masse inspirasjon hjem igjen!

lesson-mexican_street_food

Det å spise på restaurant.. Alene

Og «hele» verden ser det…

Jeg hadde fem fantastiske dager i London!

Og har fortsatt ikke landet helt etter alle opplevelsene, men det var en fin erfaring å reise alene. Jeg har lært mye nytt om meg selv og om verden rundt meg.

Faktisk har det vært ganske så morsomt å se hvordan folk har reagert etter at jeg har nevnt at jeg reiste alene. Alene i mitt eget lille selskap.

Å være trygg i sitt eget selskap

Hvorfor skal det være så spesielt? For ikke å snakke om det å spise på restaurant alene. Når jeg først var i London ville jeg ikke gå glipp av muligheten til å spise bra mat!

Før jeg dro, så var jeg faktisk litt nervøs for det å spise (alene). Av en eller annen grunn, så har man fått for seg den tanken at man skal minst være to når man spiser ute på en restaurant.

Spesielt på en finere restaurant. Hvem har «bestemt» det?

Jeg er glad at matnerden i meg tok over

Slik at jeg fikk gleden av å spise wild-truffle Risotto på Jamie Oliver sin italienske restaurant. Eller det at jeg fikk prøvd sushi, kamskjell og lam på Gordon Ramsay Maze.

Wild-truffle Risotto

For ikke å snakke om det øyeblikket da restaurant manageren på Gordon Ramsay Maze kommer frem til bordet mitt (mens jeg venter på dessert):
«Would you like to see the kitchen?»

Tror jeg mumlet tre/fire ganger «Are you kidding?» – før jeg kom meg på beina, ble med inn på kjøkkenet og fikk se de ulike stasjonene, samt høre om hvordan de jobber der.

Jeg ble også spurt om hva jeg syntes om servicen – og helt ærlig (så føltes det ut som samtlige som jobbet der ga meg all sin oppmerksomhet)! Som forsåvidt er skrekkelig hyggelig, men det er jo andre gjester der.

Men så fikk jeg høre «Det er lettere å føre en samtale og yte god service til noen man får full oppmerksomhet fra, enn å skulle bryte inn i en samtale mellom to stykker».

Så for lille meg, var dette den aller beste opplevelsen!